Det er sundag kveld, og eg har vore attende i Bergen i eit drygt døgn. Det er fint å vere her igjen. Aller finast er det at eg ikkje har dårlig samvit for eit eller anna eksamensgreier eller noko anna skuleaktig. Eg skal ikkje gå på skule heiltid dette semesteret, og det kjennest rart. Plutseleg er eg nesten ferdig, og eg skal hive meg uti kvardagen som vikar på ein ungdomsskule. Eg har plutselig mykje vaksenansvar. Det er rart! Men, det er deilig òg. Tenk at eg er nesten ferdig! Sjukt.
Eg har vorte stor. På ekte. Jaiks.
